Tilbakeblikk med Ragnhild Sophie Berthinussen - Averøy kommune
Ragnhild Sophie Berthinussen jobber som rådgiver på samfunnsutvikling i Averøy kommune og sammen med Per Ivar har de initiert til Gnist deltakelse.
Hva har du lært av å gjennomføre en Gnist-prosess med oss? Gjennom Gnist-prosessen har jeg fått bekreftet viktigheten av å bringe inn ulike fagkompetanser. Det å se mulighetsrommet fra forskjellige faglige perspektiver og å invitere folk med ulik bakgrunn inn i prosessen har vært avgjørende. Spesielt i Averøy, en kommune med slank administrasjon, og bredt faglig ansvar, har det vært ekstra viktig å hente kunnskap utenfra og knytte nettverk. Vi har satt sammen et sterkt team med høy kompetanse, noe som er svært nødvendig på et sted som Averøy hvor det ofte er utfordrende å skaffe rett kompetanse.
Hvilket potensiale ser du for Varde nå, i forhold til før denne prosessen ble satt i gang? Jeg har alltid hatt troen på muligheten, men før denne prosessen var jeg usikker på hva denne muligheten faktisk innebar. Gjennom prosessen har vi fått et konstruktivt bilde av hva som er mulig. Vi har skissert et troverdig mulighetsrom basert på lokale behov og identifisert et større potensial enn vi tidligere kunne se. Vi har nå et prosjekt som er godt forankret lokalt og samtidig realiserbart.
Hvilke overraskelser har du fått underveis, uventede funn eller innsikter? Med svært begrenset tid til rådighet har vi oppdaget hvor viktig det er med en tydelig oppstartsintroduksjon og klare roller fra starten av. Det har vært ekstra viktig å bygge relasjoner raskt, spesielt med de store fysiske avstandene vi har hatt å forholde oss til. Jeg, som vanligvis er fremoverlent og tar kontroll, var reservert i starten fordi jeg var usikker på rollene i denne Gnistoppsettet og trengte en tydelig ansvarsfordeling fra starten av. Dette har lært meg viktigheten av en god onboarding-prosess fra DOGA. Tillit og det emosjonelle i relasjonene har vist seg å være avgjørende for å skape suksess sammen, og dette er et viktig funn for andre som skal begi seg ut på lignende prosesser.
Hva har vært det mest givende? Det mest givende har vært det store lokale positive engasjementet. Å få jobbe med profesjonelle mennesker har vært fantastisk, men det har vært spesielt givende å oppleve den entusiasmen som har vært rundt prosjektet. Jeg har fått med meg et helt kommunestyre på en prosess som de ikke visste hva skulle bli, og det har vært modig av dem å delta uten garantier. Leveransen har blitt mye større enn jeg kunne drømme om, og det har handlet om å trygge andre til å tørre å hoppe. Selv om prosjektet i verste fall skulle havarere, har mange hatt en verdifull kunnskapsreise, men jeg tror ikke det skjer!
Hva tenker du Averøys lokalmiljø får ut av en Gnist-prosess? Lokalmiljøet har fått muligheten til å følge prosessen nøye, lære mye underveis og være med på å legge premissene. Dette har gitt prosjektet en fargerikhet som er viktig og som gjør at når Varde igjen blir et fyrtårn, vil det være en stor gevinst for lokalsamfunnet.
Hva tror du en slik prosess kan bidra til for andre prosjekter? En slik prosess gir muligheten til å utføre grundig research av sted og lokalmiljø, noe som er avgjørende for å identifisere faktiske behov. Ved å grave dypere i utfordringene får man vanligvis bedre resultater. For de som ikke har erfaring med denne tilnærmingen, kan det være vanskelig å se verdien, men for de som har det, vet man at kvaliteten på resultatene blir mye sterkere enn ved overfladisk innsiktsprosess.
Hva er den største forskjellen på en Gnist-prosess og slik dere vanligvis jobber? Gnist-prosessen har gitt oss tilgang til ekstern kompetanse, noe som har vært avgjørende i en prosess hvor vi har vært altfor raske til å se etter løsninger. Dette har vært spesielt verdifullt for oss da vi vanligvis har begrensede ressurser ellers. Samarbeidet mellom kommunen, private utviklere og næringsaktører har vært essensielt i denne prosessen og en stor suksessfaktor.
