Tilbakeblikk med Grete – Møre og Romsdal Fylkeskommune
Grete Kongshaug jobber i Møre & Romsdal Fylkeskommune og har deltatt som støttespiller og rådgiver for Averøy kommune i Gnist prosjektet.
Hva har du lært av å gjennomføre en Gnist-prosess med oss? Jeg har innsett at utviklingsarbeid handler om å stå i og tåle usikkerhet. Man har ikke alltid svar på forhånd og vet ikke nødvendigvis hvor man skal ende opp. Dette blir spesielt utfordrende når mange er involvert, og det er viktig å snakke om disse utfordringene underveis. Innsiktsfasen krever god tid fordi den avklarer behov som prosjektet skal svare på senere, og her forankres og forstås prosjektet. Dette samsvarer med prosjektteorien om at man tjener det inn senere - en lærdom jeg har fått bekreftet i praksis. God kommunikasjon mellom oppdragsgiver, tydelig oppgavefordeling og ansvar er avgjørende, spesielt i starten.
Hvilket potensiale ser du for Varde nå, i forhold til før denne prosessen ble satt i gang? Tidligere er det gjort flere forsøk på å se hvordan bygget skal tilfredsstille ulike funksjoner, men ikke i en så utstrakt bruk som nå. Vi ser nå hvordan bygget kan imøtekomme mange behov på samme areal på en fleksibel måte – mye mer enn jeg kunne forestille meg. Dette gir store gevinster, og det er tydelig at dette er mulig i et troverdig og gjennomførbart konsept. Vi har også fått en bedre økonomisk forståelse. Dette perspektivet gjør konseptet konkret og gjennomførbart.
Hvilke overraskelser har du fått underveis, uventede funn eller innsikter? En overraskende oppdagelse er at et slikt utviklingsprosjekt også får oss til å forstå at kommunen som organisasjon er helt sentral. Slike prosjket kan også benyttes til organisasjonsutvikling i kommunen blant annet når det gjelder internt samarbeid og måter å drive utviklingsarbeid på. Dette har ført til nye spørsmål og inspirasjon til å jobbe mer på denne måten internt. Jeg har også oppdaget en høy tillit og en "heia-kultur" mellom lokalmiljøet og kommunen.
Hva har vært det mest givende for fylkeskommunen i dette prosjektet? Det er kommunen som er prosjekteier. Vi stiller opp som sparringspartner og rådgiver. Her har vi vært del av et lokalt team. Det er alltid kjekt. Vi har vært en sparringpartner for kommunen og vært til nytte. Det har vært veldig givende å være en del av et lokalt team.
Hva tenker du Averøys lokalmiljø får ut av en Gnist-prosess? Innbyggerne har blitt tatt på alvor og blitt hørt. Innspillene her har kommet frem, og rdet styrker tilliten til kommunen. Kommunen lytter, handler og involverer oss. Her har man også fått tilbakmeldinger underveis via egen nettside for prosjektet. Kommunikasjon er svært viktig; alle må forstå det som kommuniseres slik at det blir tilgjengelig og mulig å engasjere seg i.
Hva tror du en slik prosess kan bidra til for andre prosjekter? Jeg tror en slik prosess kan ha stor verdi for mange lignende prosjekter hvor man ikke vet svarene på forhånd og ikke ser tydelige løsninger. Å tørre å gjennomføre en grundig innsiktsprosess vil avdekke gode svar. Dette er rådene vi i fylkeskommunen ofte gir, og her har man utført en komprimert og rask prosess. Bruken av designmetodikken kommer frem i en sluttrapport som kan bli en viktig lærebok for andre. Ved å vise til gode eksempler, visualiserte rapporter med metodisk rammeverk og forklaringer i rapportform, kan andre lære av vår anvendte metodikk og kunnskap.
En annen ting jeg også vil si noe om er det politiske nivået. Jeg tror ikke alle har politisk forankring i en prosess som dette, og da er det ikke lett å videreføre den. Dette er noe Averøy er klar over, men andre kommuner som ønsker å gjøre noe lignende må sikre politisk forankring for å få driv og gjennomføringskraft. Vi har hatt næringslivet tett på i prosjektet. I framtidige Gnistprosjekt bør man kanskje legge opp til tettere involvering av næringslivet.
